En lettere umulig gutt.
God kveld! Nå sitter jeg her foran tven med pcen i fanget, og har akkurat lest ferdig et kapittel om narrativ analyse. I tillegg har jeg satt en pizzadeig til heving, slik at mannen i hus skal få seg hjemmelaget pizza når han kommer hjem fra seinvakt.
Ellers så har Emilian vært lettere umulig i dag, og det kun fordi han ikke hadde smokken sin. Han er en mester på å tygge på smokkene, noe som før eller senere resulterer i at det ikke gir samme effekt som normalt når han skal suge på dem. I og med at vi nettopp hadde kjøpt inn et lager med nye smokker, ble det uaktuelt å kjøpe endaflere, kun for at han skulle ødelegge dem. Det var lettere sagt enn gjort, og når han skulle sove duppen sin ble det helvete på jord. Jeg overdriver ikke når jeg sier at han skrek og hylte i en time i skrekk, kun fordi han ikke hadde riktig smokk. For ja, han skal ikke ha hvilken som helst smokk - han skal ha den samme typen som han fikk når han var baby. Det hele resulterte i at Bjarte måtte kaste inn håndkleet og dra avsted for å kjøpe to nye smokker. Han greide selvsagt å kjøpe feil type, og i og med at han måtte kjøre direkte på jobb når han kom hjem, endte det med at jeg måtte ta opp Emilian og plassere han i vogna. Jada, vi måtte trille på butikken for å kjøpe riktig type. Bilen min har jo enda sommerdekk på, noe som ikke er så veldig gunstig på glatte veier. Trilleturen var iallefall alt annet en koselig, da Emilian satt å raste store deler av veien. Ikke snakk om at han skulle sove før han hadde fått smokken heller. Det skal sies at han sovna på et blunk i det sekundet den ble stappa inn i munne på han av en temmelig frustrert og irritert mamma.
Nemmen, hva har vi her?
To sekunder etter at han hadde sovna var det en som spytta ut smokken og sov i to timer. Tenk å være så avhengig av smokken, kun for å sovne. Jeg som var fast bestemt på at jeg ikke skulle gi meg, og at han skulle få greie seg med de hundre han allerde hadde. Det er lettere sagt enn gjort, tro meg! Denne fyren her gir seg nemlig ikke, og jeg vedder på at han hadde grått og hylt helt til det ikke var mer igjen av han. Vel, det bortforklarer ikke det faktum at stillingen var 1-0 til miniatyrmannen allerede før klokka tolv.
Det merkelige er at alt er glemt når man ser det smilet her etter to lange timer i drømmeland.
Selv om han kan være en liten ramp en gang i blant, er han verdens beste gutt. :-)
Nydelig vær i dag da!
Nei, jeg ha vel en pizza å lage ferdig også, så jeg får starte med det nå. Ha en fin kveld videre!
