Edel Janita

Tenkte å lage ett innlegg av Emilian når han var helt fersk her i livet, det er jo alltid morsomt å se tilbake i tid, spesielt når den løper fra oss før vi vet ordet av det. Plutselig har han vel flyttet hjemmefra og stiftet sin egen familie... Hjelp. 

Magen min på termindagen, seks dager før Emilian bestemte seg for å se dagens lys.

Nyfødt:

Emilian så fersk som du kan få han. Stakkaren skjønner ingenting av hva som plutselig har skjedd. "Hvorfor er jeg ikke inne i huset mitt lengre?" Måtte klippe vekk trynet mitt, da jeg var helt ødelagt, hehe.

Første møte med pappaen sin.

Første dagen hjemme fra sykehuset, her er vel Emilian tre dager gammel og jeg er verdens stolteste mamma.

Så fredfull og bedagelig.

De to beste guttene i verden.

På vei hjem fra sykehuset, haha.

♥

En skal tidlig krøkes. ;-) Her er lillegutt én måned.

Kose med mammaen sin.

Her er han vel rundt tre måneder. Fineste smilet jeg vet om!

Nå har han plutselig blitt så stor! Den lille babyen min har forlatt meg, og jeg sitter her med en liten gutt. En liten gutt med et hjerte så stort, og som igjen har gjort mitt hjerte enda større. Ingen kjærlighet kan måle seg opp mot en mors kjærlighet for sine barn, det er jeg overbevist om! ♥

Det er rart å tenke på at noe så fantastisk kan skapes og vokse inne i magen, det er helt utrolig. Det er uten tvil det mest magiske en jente kan gå igjennom, å kjenne at noen lever inne i kroppen din. 

Nå har du blitt en stor, liten gutt. Du vokser så fort at jeg ikke rekker å holde følge, men én ting skal du vite, og det er at jeg nyter hvert eneste minutt i ditt selskap, og du betyr mer for meg enn du noen gang kommer til å forstå. Mamma elsker deg over hele sitt hjerte, og enda litt til. ♥