Edel Janita

Tidligere elsket jeg denne dagen av året, denne dagen vi kunne stille klokka én time tilbake. Det var så godt å kunne se på klokka og tenke at jeg enda hadde en time til å sove på morgenen. Nå derimot, nå er det bare irriterende. Emilian vet jo ingenting om at klokka skal stilles, nei, han vet ikke en gang at den eksisterer. Han har sin egen biologiske klokke han, og i dag bestemte den klokka seg for å ringe allerede før syv. I og med at vi skulle stille klokka en time tilbake i natt, vil det si at vi var våkne klokka seks. En dårlig deal, kan man si, hehe.

Neida, for all del, vi storkoser oss vi. Det er på en måte ekstra kos å stå opp når det enda er mørkt ute. Enda koseligere er det når man vet at en kan sitte slik med kaffekoppen og ta det helt med ro. Elsker den første timen etter vi har stått opp, hvor vi begge ligger under pleddet i sofaen og ser på barne tv. Koselig. ♥

Ikke noe morgenglamour for min sin del. Emilian derimot, er nydelig som dagen er lang.

Jungelhjul!

God søndag alle sammen. :-)