Edel Janita

Jeg trodde etter hvert aldri at denne dagen skulle komme, men nå bor vi faktisk i vårt  Etter at Emilian ble født har vi bodd litt hjemme hos faren til Bjarte, og litt hjemme hos mine foreldre. Bjarte har logisk nok kun bodd her på Sandane i og med at han jobber her, men jeg og Emilian har så og si bodd i kofferter i ett år nå. Oppussingsprosjektet med det som nå er vårt nye hjem, viste seg nemlig å ta en god del lengre tid enn først antatt. Heldigvis var ventetiden verdt det - vi stortrives i vårt nye hus!

Litt av stua, både med og uten lys.

Motsatt del av stua. Verandadør og trapp, med barnegrind selvfølgelig. (Som forresten skal males hvit)

Spisedelen på kjøkkenet som mangler en del interiør, hehe. Ser ganske tomt og trist ut, men jeg har allerede planene klare. Til venstre ser dere åpningen mellom stua og kjøkkenet.

Bilde tatt fra åpningen. Elsker karnappen vår! Den står litt ut fra huset, og er utrolig fin til å ha blomstrer i. Gjett om jeg skal få grønne fingre da, dere!

Kjøkkenet med og uten lys.

Bilder av badet skal jeg dele når det er hundre prosent slik jeg vil ha det. :-) Ååh, jeg er så fonøyd!

Nå sitter jeg her i sofaen min og funderer på hva jeg skal lage til middag, mens Emilian sover søtt i senga. Har funnet en fin oppskrift på en pasta- og grønnsaksgrateng som jeg vil prøve ut. Nå har jeg jo mitt eget kjøkken og kokkelere på, så da har jeg ingen unnskyldning lengre. Nå skal det sies at det første vi noen sinne har laget i det nye hjemmet vårt er grandiosa, men det er lov å prøve igjen. :-) Hehe. 

Ha en fin dag!