Edel Janita

Tenk, da er vi allerede inne i mai måned. Er det bare jeg som føler de siste månedene, for ikke å snakke om det siste året, har gått utrolig raskt? Det er vel slik det er etter at man har passert tjue, at man føler dagene, ukene, månedene, og ja, årene bare flyr forbi. Jeg kan huske hvor langt et år føltes når jeg var seksten-sytten år, og jeg kunne ikke vente med å fylle atten. Det skulle bli så bra husker jeg, jeg var jo voksen! Når jeg tenker tilbake så fantes jeg ikke et snev av voksen på tross av hvor moden jeg følte meg. Vel, slik vil det vel stort sett alltid være, selv om det finnes mange attenåringer som trolig var mer moden enn det jeg var. Skal vi ta et tilbakeblikk eller? JA!

Akkurat fylt 18, og en uke unne å få lappen. Det var stort, det! Har faktisk akkurat samme hårfarge, og sveis som det jeg har nå. Det er jo litt... merkelig.

Fortsatt atten, men her har jeg visst fått sansen for extension, stygge anntrekk og tynne øyenbryn. Hva skjer med "krøllene" jeg har laget? Flaut.

Atten år og kul. 

Her er jeg nitten år, og klar for fest. Som alltid. Festet vel sånn cirka hver helg, gjerne både fredag og lørdag hvis muligheten var der.

Dagen før jeg fylte tjue. Hadde gledet meg sånn til å komme lovlig inn på uteplasser hvor det var tjueårsgrense, men drakk meg så full at jeg ikke kom meg fra vorspiel. Typisk Edel. Brune linser var også en slager.

Så, hva syns dere, har jeg forandret meg noe? Jeg synes i grunn jeg er meg selv lik, ingen drastiske forandringer på disse fire årene iallefall. Det skal sies at disse fire årene har fløyet forbi, og nå er jeg snart tjueto, og Emilian er snart ett år. Det hadde jeg ikke trodd skulle være tilfellet for fire år siden, at jeg skulle ha en lite rampegutt nå. Men takk og pris for at det utviklet seg på dette viset, for det er det beste som har skjedd meg i hele mitt liv ♥

Få dager etter at vi kom hjem fra sykehuset. Ah, for noen fantastiske dager.