Edel Janita

I dag startet morgenen med et brak, da Emilian hadde bestemt seg for å kravle ut av senga. Han sover vanligvis i sin egen seng, men i natt sov han mellom oss. Hver gang jeg og Emilian sover alene i dobbeltsenga, sørger jeg selvsagt alltid for å ligge ytterst, for å unngå at slike ting skjer. Men som sagt, i natt lå han mellom meg og Bjarte, og når Bjarte skulle dra avsted på jobb i dag tidlig, ble Emilian liggende ytterst uten at jeg tenkte meg om. Vanligvis pleier han å snu seg mot meg når han våkner, for så å klore meg til blods med verdens søteste smil om munnen. Denne gangen skulle det visstnok prøves noe nytt, og med et brak falt han ut av senga. Jeg fikk selvsagt utrolig dårlig samvittighet, og og det skjærte langt inn i hjerterota. Det gikk heldigvis veldig bra, da det er teppe på soveromsgulvet vårt. Sånt skal uansett ikke skje, og det er min feil. Men det kan skje ved et uhell, og det gjør deg ikke til noen dårlig mor av den grunn, slik jeg tror mange føler det. Måtte bare skrive det, i og med at det mest sannsynlig skjer slike ting innenfor alle barnefamilier, selv om mange ikke snakker høyt om det. Stakkars lille gutten min har fått en kul i panna, og et skubbsår på nesa. Men han smiler likevel, og skaden er glemt.

Blid og fornøyd liten gutt, selv om mammas uforsiktighet har ført meg seg en rød nese. 

Ellers så er det jo siste dag av påskeferien, selv om jeg ikke merker den store overgangen. Det skal bli spennende å se om jeg greier å kutte ned på inntaket av godteri, i og med at jeg stort sett kun har spist sjokolade og andre usunnheter. Jeg som hadde blitt så flink til å trene og spise sunt, har til de grader endt opp til der jeg var tidligere, om ikke enda verre. Passer utrolig dårlig nå som vi skal til syden om under to måneder! Jaja, jeg får legge meg i hardtrening over påska... Eventuelt bare være som jeg er. :-) Vi får se.

Nei, nå må jeg holde Emilian med selskap, vi får ta bloggingen igjen senere. Ha en fin dag alle sammen! ♥