Bekymringsfulle netter.

Om sider er Emilian feberfri, og ting begynner så smått å gå tilbake til normalen. Herliget så dårlig prinsen min har vært, og det har vært fire mildt sagt forferdelige døgn for oss alle tre. Men etter fire søvnløse netter, uutholdelige smerter, smertestillende uten virkning og to legebesøk rikere, så er han heldigvis på bedringens vei. Én ting ska iallefall være sikkert, og det er at jeg aldri skal undervurdere slitsomheten og bekymringene med å være hjemme med syke barn over en lengre periode. For å ikke snakke om de som har barn med kolikk, eller sykdommer av forkjellig grad. Nei, det er ingenting som er verre enn å se barnet eller barna sine ha det vondt, og vite at det er ingenting du kan gjøre for at smerten skal avta. Heldigvis så dreide dette seg om feber, influensa og oppkast, og jeg vet at alle barn må gjennomgå det. Men likevel så må jeg innrømme at jeg aldir har vært så bekymra for den lille tassen noen gang. Bare det å se at han ligger i armene mine og vrir seg av magesmerte helt til han ikke har energi igjen til å gråte, det er helt klart en av de verste opplevelsene jeg har hatt. Takk Gud for at han er på bedringens vei, og at han slapp å legges inn. Håper det er lenge til neste gang noe lignende finner sted.

Nå skal dere få se et bilde jeg ikke har turt å legge ut før, for jeg blir rett og slett like forskrekka hver gang jeg ser det. Men det er iallefall det aller første bilde som ble tatt av meg og Emilian etter at vi kom til barselshotellet. Dere kan jo se selv, hva dere legger først merke til på bildet.

Hallo?! Hvor kom egentlig disse muggene fra? Har aldri sett makan til pupper! Og hvor ble de av? Skjønner ingenting. Var puppene mine virkelig så store? Ingen tvil om hvor mine svangerskapskilo satte seg iallefall. De må jo ha vært dobbelt så tunge som hele lille Emilian. Haha, off. Må nesten bare le. :) Tenkt at dette er åtte måneder siden. Gutten min har blitt så stor!

Store gutten min.


Håper alle har en fin start på uka, nå skal jeg hive meg rundt her å hjelpe farmoren til Emilian som er på besøk. Vi holder på å skal rydde ut diverse rot fra det som skal bli vårt nye hjem. :-)

3 kommentarer

susanne renee

04.04.2011 kl.16:44

kjempe fine blogg du har som tørr og legge ut live sitt som mamma :) Gleder mj til ej og får den sjansen der

04.04.2011 kl.22:58

jeg la faktisk merke til de blå hendene hans først, før jeg scrolla skikkelig ned på bildet. haha! :D hadde sikkert noe med at du lå, og de ble pressa opp, men dæven, er jo større enn lille gutten jo. men nydelig er han da :)

theresekristina

04.04.2011 kl.23:25

Håpe han blir heilt frisk snart :)

Skriv en ny kommentar

Edel Janita

Edel Janita

23, Gloppen

Jeg er ei jente på 23 år som er så heldig å være mamma til to herlige gutter. Har fullført en bachelorgrad i psykologi, og vurderer videre studier til høsten. Har også jobbet som pedagogisk leder i barnehage, noe jeg trivdes veldig godt med. Her på bloggen vil du kunne følge hverdagsglimt og erfaringer som småbarnsmamma. Veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar! :-)

Legg meg til som venn

Jeg er ei jente på 23 år som er så heldig å være mamma til to herlige gutter. Har fullført en bachelorgrad i psykologi, og vurderer videre studier til høsten. Har også jobbet som pedagogisk leder i barnehage, noe jeg trivdes veldig godt med. Her på bloggen vil du kunne følge hverdagsglimt og erfaringer som småbarnsmamma. Veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar! :-)


KATEGORIER

ARKIV

bilde
hits