Edel Janita

Stakkars lille solstrålen min. I går kveld var Emilian en god del mer sutrete enn normalt, og det viste seg etter mange forsøk på å få han til å sove, at han hadde fått feber. Noen timer senere kastet han opp, så da var det ingen tvil om at han ikke var helt i form. Etter at Bjarte hadde prøvd utallige ganger å sette en stikkpille uten hell, måtte jeg trå til å få orden på det hele. Det så midlertidig ikke ut til at det hjalp stort, Emilian har nesten ikke sover i natt, og det samme gjelder for meg. Våknet med hotepine og tunge øyner, så da måtte Bjarte trå til igjen. Det skal ikke være enkelt å være småbarnsforeldre. 

Kjenner jeg bekymrer meg en smule her jeg sitter. Lillegutt nekter å spise og drikke, noe som er forståelig siden han ikke er i form. Men han er jo helt avhengig av å få i seg væske, så jeg håper virkelig han er mer samarbeidsvillig når han våkner igjen. Stakkars lille gutten min, vil bare sitte på fanget mitt og kose. Det er tydelig at han ikke er helt i form med andre ord, i og med at han aldri har tid til det ellers, hehe.

Bildene er tatt i går før han ble dårlig. Nå er han ikke oppegående nok til noe som helst. Åååh, det skjærer i hjertet når det mest dyrebare du har ikke har det bra. Huff, jeg får bare gjøre det jeg kan for at han får det så bra som overhode mulig akkurat nå. Er utrolig glad for at Bjarte kunne være hjemme fra jobb og hjelp til, da jeg ikke føler meg helt i slaget selv. Håper ikke jeg ender med feber og oppkast også, jeg takler det trolig dårligere enn Emilianen vår, hehe.

Nei, nå må jeg løpe her. Ha en fin dag videre! :-)