Edel Janita

Hurra, i dag er det knallvær! Det har selvsagt resultert i at jeg og Emilian har tatt oss en trilletur på to timer, noe som var utrolig deilig. Sola skinner og varmer i nakken, og det lukter faktisk VÅR ute! Er ikke det herlig, så vet ikke jeg altså. :-)

Vi gikk en tur ned til sentrum, så litt i butikker og kjøpte inn diverse småtterier og slikket d-vitaminer fra sola. Kan ikke få sagt det ofte nok hvor utrolig mye jeg gleder meg til sommeren! Bare tanken får meg til å boble av glede på innsiden.



Emilian elsker å trille tur, spesielt når det er mye som skjer rundt han. I dag var han blid som ei sol, og prata og styrte på i sitt eget selskap. Det er som om han ikke enser at jeg faktisk triller vogna, og tror han er ute på egenhånd. Åh, han er verdens beste lille gutt!

♥

Men, for det er jo alltid et men. Emilian fant plutselig ut at han ikke likte seg på trilletur lengre, og tenkte seg derfor hjem en liten stund før planlagt. I håp om å få slutt på sutringen og få han på bedre tanker, ga jeg han en istapp som hang fra en bergknaus. Jeg trodde jo at den kunne være morsom å se og holde på, men der tok jeg grundig feil skal dere vite.

Istappen gjorde ting så mye, mye verre, med andre ord. Jaja, vi kom oss jo hjem etter hvert. Tenkte som så at han helt sikkert var sulten, i og med at alt var feil. Jeg gikk derfor for å lage noe å spise, og la ikke merke til stillheten som plutselig bredde seg på stua. Når jeg kommer inn med maten hans, møter dette synet meg:

Potetmelet var visst en smule morsommere enn istappen. 

Nå sitter jeg her med en nyvåknet liten prins på fanget og venter på at Bjarte skal komme hjem så vi kan begynne på middagen. :-) Håper det er flere som har fått sett sola i dag også, det er jo så herlig! Ciao.